På Enovas Industriseminar i starten av desember ble resultatene fra den bredeste potensialstudien som noen gang er gjennomført på energieffektivisering i landbasert industri presentert. Studien viser at industrien kan redusere sin energibruk i 2020 med 29 prosent i forhold til hva det vil være uten tiltak.
Dette er første gang det gjennomføres en potensialstudie for energieffektivisering i hele fastlandsindustrien, ikke bare kraftkrevende industri. Studien er gjennomført av McKinsey & Company og er et direkte resultat av samarbeidsavtalen mellom Enova og Norsk Industri som ble inngått i 2008.
- Målsettingen for studien har vært å estimere potensial og beskrive de viktigste tiltakene for energieffektivisering i norsk landbasert industri, samtidig som en viktig oppgave har vært å identifisere de viktigste barrierene mot å iverksette tiltakene, fortalte Christer Tryggestad fra McKinsey da han presenterte studien foran nærmere 200 representanter fra norsk industri på Enovas Industrikonferanse.
- Det har også vært svært viktig at industrien selv har vært involvert i prosessen og at konklusjoner og anbefalinger kommuniseres på en måte som gjør at de kan brukes av politiske beslutningstakere og industrien selv, fortalte Tryggestad.
Alle de største norske aktørene i norsk industri har deltatt i studien. Noen av dem er Hydro, Alcoa, Yara, StatoilHydro, Petterson, Norske Skog, Finnfjord, Elkem, Norsk Industri, SINTEF, SSB og Forskningsrådet.
27 TWh kan reduseres
Studien viser at det ligger et potensial for energibesparelse på hele 27 TWh i norsk industri. Dette tilsvarer 29 prosent av industriens forventede energibruk i 2020. 12 TWh kan utløses gjennom tiltak som i seg selv er lønnsomme, 10 TWh er avhengig av ekstern infrastruktur, som fjernvarme, og 5 TWh kan utløses gjennom tiltak som i dag ikke er lønnsomme. - Landbasert industri står i dag for rundt 36 prosent av energibruken i Norge og det forventes at energiforbruket vil forbli relativt stabilt i årene fremover, sa Tryggestad.
De viktigste tiltakene
Tiltakene som ble identifisert som de mest effektive, ble delt inn i 5 grupper; spillvarmeutnyttelse, produksjon av elektrisitet, forbedret drift og kontroll, effektivisering av industrispesifikke prosesser og effektivisering av støttesystemer.
- Rundt 80 prosent av tiltakene som er kartlagt er rene elektrisitetsreduserende tiltak, og mange av dem viser seg å være lønnsomme også ved lav kraftpris, sa Tryggestad.
Når det gjelder barrierer viser studien at manglende ekstern infrastruktur, umoden teknologi, manglende bedriftsøkonomisk attraktivitet, begrenset kapitaltilgang og manglende bevissthet og kompetanse, er faktorer som i størst grad hindrer industrien i å igangsette energireduserende tiltak. Faktisk står manglede bevissthet og kompetanse alene for 5,1 TWh av potensialet.
Kostnadene er ikke avskrekkende
Studien viser videre at en realisering av de lønnsomme bedriftsrelaterte potensialene som er avdekket vil kreve rundt 1 milliard årlig i inkrementell investering frem til 2020, rundt 4 prosent av industriens årlige investeringer.
Det vil koste ca 11 milliarder kroner å realisere de 12 TWh med lønnsomme bedriftsinterne tiltak, 3,8 milliarder å realisere de lønnsomme tiltakene som forutsetter infrastruktur og 17,9 milliarder for å utløse de ikke- lønnsomme tiltakene.
- Dersom potensialene som er avdekket i studien realiseres, vil det bety en reduksjon av CO2- utslipp på ca 0,9 millioner tonn, rundt 6 prosent av forventet utslipp fra industrien i 2020, avsluttet Tryggestad.
Potensialstudien vil publiseres i sin helhet i slutten av desember 2009.