PRAKTISK UTARBEIDELSE AV PLANEN OG RAPPORTUTFORMING - DEL 1

Oppsummering av faktadelen

Her skal det lages et kortfattet sammendrag av status for kommunens energi- og klimasituasjon. Det er på basis av en samlet vurdering av denne at kommunen kan sette seg energi- og klimamål, utarbeide en fornuftig strategi og fremme nødvendige tiltak for å nå dem.

Rammebetingelser
Det lages en kortfattet redegjørelse for de rammebetingelser som gjelder for arbeidet med energi og klima både nasjonalt, regionalt og lokalt/kommunalt med fokus på sistnevnte.

Beskrivelse av nå-tilstanden

Dette beskriver dagens situasjon i kommunen i et energi- og klimaperspektiv i forhold til folketall, beboelsesmønster, næringsliv, miljø og andre faktorer. Det bør lages en kort beskrivelse av særegne forhold i kommunen som har betydning for sammensetningen og størrelsen på energibruken og klimagassutslippene, for eksempel store bedrifter, store vannkraftverk og store vindparker. Dette kan også gjenspeile viktige industri- og næringsinteresser. Tidligere politiske vedtak som forplikter kommunen, bør også omtales. Overskriften kan være ”Hvor står vi, og hva var det som førte oss hit”.

Status og utvikling for energiforbruk og relaterte klimagassutslipp

 Energiforbruksmønsteret er bestemmende for både utvikling og dimensjonering av energisystemet i kommunen. Energiforbruket vil i stor grad styre behovet for distribusjonsnett og avgjøre hvor mye energi som enten må produseres lokalt, eller hentes utenfra. Dokumentasjon av den historiske utviklingen i energiforbruket er derfor sentral i forbindelse med fremtidig planlegging.

Format
Presentasjonen av forbruksdataene vil avhenge av formatet i de viktigste datakildene. Forbruket sorteres i energibærere og forbrukssektorer. Som omtalt under kap.3, vil forbruksdata i stor grad kunne hentes fra SSB, nettselskap og evt. fjernvarmeselskap med konsesjon i kommunen.

SSB har statistikk for samtlige energibærere, men formatet er noe ulikt for elektrisitet og øvrige energibærere. Forbruksstatistikken for elektrisitet er grovere inndelt i sektorer enn de øvrige energibærerne, derfor kan det være nyttig å benytte seg av nettselskapenes forbrukstall. Nett- og fjernvarmeselskapene vil normalt ha en relativt detaljert sektorinndeling av forbruksdata, men dette varierer. SSB har en grovere sektorinndeling av sin forbruksstatistikk for de øvrige energibærerne. Ettersom den groveste inndelingen vil være bestemmende når man skal sammenfatte datamaterialet, vil elektrisitetsforbruket (og evt. fjernvarme, dersom dette hentes direkte fra fjernvarmeselskapet) måtte tilpasses de øvrige energibærerne. Det anbefales å sortere forbruket i henhold til SSBs statistikk, på følgende sektorer og energibærere:

For samtlige brensler er det brennverdien, eller energiinnholdet før forbrenning og konvertering til varme, som oppgis. Når det gjelder elektrisitet og fjernvarme er det energien som forsynes til forbruker, som oppgis, før tap ved konvertering/varmeveksling hos sluttbruker. Tabellene inneholder også en prognose for utviklingen av energietterspørselen i kommunen de neste 20 år. Her er det viktig å ta hensyn til en mulig realisering av enøkpotensialet i alle sektorer, så vel som at ny utbygging skjer i henhold til skjerpede energikrav. I kommuner med store og dominerende industribedrifter anbefales det å lage en egen tabell for den eller de bedriftene det gjelder. Det blir da enklere å sammenligne kommunen med andre kommuner hvor det ikke finnes kraftkrevende industri.

Mal for tabeller finnes i vedlegg (2)

Status – stasjonært forbruk
Fordi temperaturen varierer fra år til år, og fra sted til sted, må energiforbruket graddagskorrigeres. Dette gjøres for å kunne sammenligne forbruket over en periode og i ulike geografiske områder. All energi som går til oppvarming, må graddagskorrigeres. Andelen energi til oppvarming varierer fra sektor til sektor, og fra energibærer til energibærer. Graddagskorrigering gjøres ved å benytte en korreksjonsfaktor, som kan beregnes med utgangspunkt i normalgradtall og gradtallet for hvert år. En graddagskalkulator som gjør slike beregninger er å finne blant annet på Enovas nettsider, www.enova.no.

Det er et problem her at normalgraddagtallet bygger på perioden 1961–90, da det var kaldere enn nå, særlig i fyringssesongen. For månedene desember–februar har gjennomsnittstemperaturen i hele landet i 1991-2006 vært nesten 2° høyere enn i 1961–90. Det har de senere årene vært arbeidet med å løse dette problemet, og et nytt grunnlag for graddagskorrigeringer er nå tilgjengelig [11]. Klimadata M21 er et dataverktøy som inneholder en mengde klimadata for bygg- og tekniske anlegg fra 175 værstasjoner over hele Norge. Programmet ble utgitt 2007 av siv. ing. Eiliv Sandberg.

Fjernvarme er i SSBs statistikk kategorisert som en egen sektor. Dette kan være forvirrende når vi vet at det også er en energibærer (vannbåren varme). Men fordi fjernvarmen er produsert ved forbrenning/ konvertering av andre energibærere, er det enklere å kategorisere det som en sektor for å unngå at samme energimengde oppgis flere steder.

På denne måten får man også fram hvilke energibærere som er brukt til produksjon av fjernvarme. Det er viktig å ha kontroll på begge endene – hva fjernvarmen lages av, og hvem som bruker den.

Fremtidig utvikling – stasjonært forbruk
Det er viktig allerede i denne fasen av planarbeidet å tallfeste et enøkpotensiale, det vil si gjøre en vurdering av mulighetene for redusert etterspørsel hos sluttbruker. I kartleggingsfasen lages et grovt overslag over sparemuligheter. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i et benchmark eller rimelig nivå for spesifikk energibruk i husholdninger og i forskjellige typer tjenesteytende bygg og sammenholde dette med det faktiske nivået i kommunen. Det må tas hensyn til klima og miks av bygningstyper i kommunen det gjelder.

I den grad en har spredningstall for noen av bygningskategoriene, bør disse også kommenteres. Kommunen bør ha spredningstall for sine bygg; netteier vil kanskje kunne produsere dem for flere. Det kan da utarbeides et potensiale for sparemuligheter spesielt hos dem som har et høyt spesifikt forbruk. Det viser seg at spredningen er svært stor både blant husholdninger og blant virksomheter som holder til i teknisk sett nokså like bygg. Data om energiforbruk i ulike kategorier yrkesbygg/næringsbygg finnes i Enovas Byggstatistikk på www.enova.no.

Når det gjelder industrien er det viktig å kontakte større bedrifter for å kartlegge både vedtatte enøkprosjekter og vurderinger av framtidige muligheter. Det anbefales å gå inn på Enovas hjemmeside under linken ”Industrinettverket”. Her finnes mye nyttig og oppdatert statistikk om energibruk i norske bedrifter.

Informasjon om aktuelle enøkprosjekter og vurderinger fra større private tjenesteytende virksomheter, og selvsagt fra kommunen selv, bør være en del av grunnlaget for utarbeidelse av prognose for fremtidig utvikling av energietterspørselen i kommunen. Det som utredes og omtales i dette avsnittet, vil danne et viktig grunnlag for arbeidet med fremskrivninger og scenarieutvikling som omtales i kap 4.1.9, og selvsagt under arbeidet med mål og tiltak.

Status – mobilt forbruk
I motsetning til stasjonært forbruk byr drivstofforbruket i transportsektoren på utfordringer når det skal fordeles på geografiske områder. SSBs statistikk for mobilt energiforbruk er som vist inndelt i veitrafikk, fly- og skipstrafikk, samt annet mobilt forbruk. Når det gjelder veitrafikk, er kommunefordelingen gjort gjennom fordelingsnøkler for fem ulike typer kjøretøy. Det er benyttet en rekke kilder for å bygge opp fordelingsnøklene. For riks- og fylkesveier er rådata som lengde og gjennomsnittlig antall biler pr døgn på årsbasis lagt til grunn, såkalt årsdøgntrafikk. På kommuneveier fordeles forbruket etter befolkning i kommunene, med unntak for de 15 største kommunene der tallene er hentet direkte. Dette betyr at i store kommuner med høy trafikkandel på riks- og fylkesveier er forbrukstallene ansett som pålitelige. I mindre kommuner med høy andel kjøring på kommuneveier er det knyttet stor usikkerhet til tallmaterialet [8]. I mange befolkningsmessig små, men arealmessig store kommuner vil det meste av trafikken være på riks- eller fylkesveger, og mye av den vil ofte være gjennomgangstrafikk. Størst andel kjøring på kommuneveger har befolkningsmessig store bykommuner – men de største av dem er som nevnt dekt av egne målinger.

For skipsfarten er kun energiforbruk innen ½ nautisk mil fra havnene medregnet i kommunestatistikken. Øvrig forbruk er plassert på havområdet samlet. Kommunefordelingen av skipsfarten vurderes til å ha dårlig kvalitet på grunn av gamle tall. Når det gjelder flytrafikken er kun forbruket under 100 meter over bakken fordelt på kommunene, resten er plassert i luftrommet. Dette tallmaterialet vurderes som kvalitetsmessig godt. Kommunefordelingen av annet mobilt forbruk, som omfatter jernbane, motorredskap, snøscootere og småbåter, antas å ha tilstrekkelig god kvalitet. De viktigste komponentene i annet mobilt forbruk er i de fleste kommuner traktorer og maskiner i jord- og skogbruk, bygge- og anleggsvirksomhet og intern transport i bedrifter/på industriområder. Det siste skal i prinsippet være direkte rapportert fra bedriftene, mens traktorer og maskiner er estimert. Eventuell dieseldrevet togtrafikk inngår også her. SSB vil på forespørsel kunne opplyse hvordan annet mobilt forbruk fordeler seg. [8].

Fremtidig utvikling – mobilt forbruk
Det beste grunnlaget man har for å kunne gjøre vurderinger av fremtidig endring av mobilt forbruk i kommunen, er nasjonale studier og prognoser. Med utgangspunkt i disse og tall for utviklingen de siste årene i egen kommune, bør en kunne si noe om hvordan en forventer at fremtidens trafikkmønster i kommunen vil se ut. Det er rimelig å anta at behovet for transport vil øke noe, men at kjøretøy og båter/ ferger vil bruke mindre drivstoff pr. kilometer. Kommunen har selv store muligheter til å legge forholdene til rette for at behovet for lokal transport reduseres. De har mindre muligheter til å påvirke endring i gjennomgangstrafikk. Det anbefales derfor å lage en egen tabell for trafikk på stamveinettet i kommunen. Det som utredes og omtales i dette avsnittet, vil danne et viktig grunnlag for arbeidet med fremskrivninger og scenarieutvikling som omtales i kap 4.1.9, og selvsagt under arbeidet med mål og tiltak.

Relaterte klimagassutslipp
En nødvendig forutsetning for å redusere klimagassutslippene, er kjennskap til hvor mye som i dag slippes ut, og hvor utslippene stammer fra. SSB og SFT har statistikk for alle utslipp på kommunenivå, sortert etter kilde og komponent (type utslipp). Kommunefordelingen tar utgangspunkt i nasjonale beregninger og bryter dette ned på kommunenivå. Det er knyttet usikkerhet til fordelingsnøkkelen som her brukes. Klimagassene kan hentes ut enten atskilt (CO2, CH4 og N2O utgjør 97 prosent av klimagassutslippene), eller samlet i CO2- ekvivalenter. Det anbefales å presentere utslippene fordelt på komponenter for å tydeliggjøre hvor de stammer fra. Kildefordelingen er delt i stasjonær og mobil forbrenning og prosess-utslipp, deretter videre på sektorer.

SSB benytter følgende attribuering av klimagassutslipp (CO2, N2O og CH4). Prosessutslipp er også inkludert i oversikten, til tross for at dette ikke er utslipp relatert til forbrenning. Prosessutslipp vil omtales nærmere i 4.1.4

^{1Prosessutslipp er utslipp som stammer fra andre prosesser enn forbrenning f.eks Industriprosesser. Derfor er enkelte sektorer oppført to steder i de tilfeller der det må skilles mellom forbrenningsutslipp og prosessutslipp.}

Når det gjelder utslipp knyttet til elektrisitetsforbruk, er dette ikke inkludert i SSBs statistikk. Siden elektrisitet er en vare som handles på et felles marked, og Norge har flere forbindelser til utlandet, er vi uløselig knyttet opp mot energisystemet i Nord-Europa. Produksjonen av elektrisitet i Norge skjer nesten utelukkende med fornybar vannkraft. Likevel vil den marginale produksjonen (som tilpasses svingninger i etterspørsel, tilgang og import/eksport) skje i fossilfyrte kraftverk. Om det vil være naturgassfyrte eller kullfyrte verk som har marginal produksjon, avhenger av verkenes variable driftskostnad, som igjen er avhengig av brenselpris på kull og naturgass og av CO2-kvotepris. Over året vil all magasinert vannkraft bli utnyttet optimalt, en enhet spart strøm i Norge vil derfor eksporteres og dermed erstatte europeiske gass- og kullkraftverk som slipper ut 0,34 – 0,77 kg CO2/kWh. Grunnen til at gass og kullkraft ligger på marginen, er at disse har brenselreserver og reguleringsevne. Vann og vind vil utnyttes maksimalt siden brenselet er uten kostnad. Atomkraft vil ikke ligge på marginen fordi atomkraft i liten grad lar seg regulere. Over året vil derfor marginalt forbruk være en kombinasjon av gass og kull. Dette gjelder også for år med mye nedbør i Norge, da det resulterer i jevnt over større eksport til utlandet over året. Også da vil en spart kWh i Norge erstatte gass- eller kullkraft, men ofte ikke til samme tid som forbruket skjer. Når noen reduserer forbruket i Norge, vil dette momentant oppfattes av frekvensregulerte vannkraftaggregater slik at marginalt mindre vann benyttes. Over året vil dette vannet eksporteres på et tidspunkt hvor det er prismessig gunstig, og da skyve ut gass eller kullkraft.

Som nevnt avhenger marginalproduksjonen av verkenes variable driftskostnad, som igjen er avhengig av brenselpris på kull og naturgass og av CO2-kvotepris. Det er derfor vanskelig å angi hva den eksakte miksen er. En middelverdi på 0,6 kg CO2/kWh anbefales. Det er opplagt at denne reduksjonen ikke finner sted innen kommunens eller Norges grenser, og vil således ikke bidra direkte til at Norge klarer å nå Kyotomålene. Like fullt er dette den reelle, fysiske konsekvens av marginalt elektrisitetsforbruk i Norge.

Maler for tabeller finnes i vedlegg (2)

Status for klimagassutslipp fra prosesser, landbruk og deponier

Om beregning av klimagassutslipp
Beregning av utslipp av klimagasser (samt utslipp av andre stoffer) skjer ved hjelp av tall for aktiviteter som multipliseres med en utslippsfaktor. Dette er et samarbeid mellom SSB og SFT. Bare visse utslipp fastsettes ved enten målinger og eller egenrapportering. 

• Eksempler på aktiviteter: mengde avfall håndert på ulike måter, mengde N i spredt gjødsel, antall dekar dyrket jord 
• Eksempler på utslippsfaktorer: tonn metan per tonn deponert avfall, kg metan pr ku osv.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til både aktivitet og spesielt utslippsfaktor, noe som kan gi betydelig feil ved de beregnede klimagassutslipp. I mange tilfeller kan derfor de beregnede utslippene avvike betydelig fra de virkelige utslippene. Videre er beregningsmetoden forenklet på en slik måte at en rekke tiltak som reduserer utslippene, for eksempel innen landbruket, ikke krediteres ved dagens beregningsmetodikk.

Kilder til statistikk for beregning av utslipp: 

• SSB 
• Miljøstatus 
• SFT.no

Maler for tabeller finnes i vedlegg (2) 

Ressurskartlegging

En kartlegging av energiressursene vil tydeliggjøre kommunens handlingsrom knyttet til utvikling av energisystemet, og utgjøre en viktig del av beslutningsgrunnlaget for eventuelle tiltak. Det er også nyttig å kunne se ressursgrunnlaget i sammenheng med dagens produksjon og forbruk. Noen kommuner som i dag er netto importør av energi, vil kunne ta grep for å bli eksportører av energi. En oversikt som illustrerer dette, vil her kunne være avgjørende. Potensialet for energieffektivisering kan også sies å være en energiressurs da det frigjør energi som allerede benyttes. I plansammenheng er det normalt å behandle dette potensialet under mulige sluttbrukertiltak, altså ved fremskrivning av energietterspørsel i kommunen.

Vannkraft
Fremtidig utbygging av nye store kraftstasjoner er trolig mindre aktuelt, selv om det fortsatt er et potensial for det. Det er imidlertid et stort og realistisk potensial for utbygging av de mange mindre vassdragene vi har rundt om i landet. Dette kan også gi biinntekt for grunneiere og være interessant for kommuner som ser muligheten for å bli selvforsynt med energi. Vannkraftverk klassifiseres etter størrelse i to hovedkategorier: småskala og storskala. Småskala vannkraftverk har ytelse på mindre enn 10 MW, storskala vannkraftverk har ytelse på mer enn 10 MW.

Småskala vannkraft
Småskala vannkraftverk kan videre deles inn i tre kategorier; mikrokraftverk (< 100 kW), minikraftverk (100 – 1000 kW) og småkraftverk (1–10 MW). NVE har utviklet en digital ressurskartlegging av små kraftverk på mellom 50 og 10 000 kW. Metoden, GIS (Geografisk Informasjonssystem), bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og kostnader for ulike anleggsdeler. Kartleggingen er gjort på kommunenivå, og resultatene ble presentert i rapporten ”Beregning av potensial for små kraftverk i Norge” (2004). I rapporten er også resultatene fra den manuelle kartleggingen ”Samlet plan for vassdrag”. Ressurskartleggingen er tilgjengelig på NVE sine internettsider, sammen med underlag som beskriver forutsetninger og begrensninger i modellen [3]. I noen tilfeller vil det være begrensninger i overliggende nett, en bør derfor i samråd med områdekonsesjonær finne ut hvilke prosjekter som er best egnet mht. kostnader, nettilknytning osv.

Storskala vannkraft
Det er som nevnt grunn til å tro at man i fremtiden ikke vil se noen storstilt vannkraftutbygging i Norge. Men det eksisterer fortsatt et potensial for storskala vannkraft flere steder, og dette bør inngå i kartleggingen. Den digitale ressurskartleggingen fra GIS omfatter ikke storskala vannkraft. Dermed er det ”Samlet plan for vassdrag”, tilgjengelig på NVEs nettsider, som foreløpig gir den beste oversikten over disse ressursene. Det anbefales også å vurdere mulighetene for rehabilitering av eksisterende kraftverk for å redusere tap og dermed øke produksjonskapasiteten. NVE anslår at rehabilitering av eksisterende kraftverk vil kunne øke den samlede produksjonen i Norge med så mye som 10 TWh/år.

Vindkraft
Mange steder i Norge, og da spesielt langs kysten, har en årlig middelvind på 7–9 meter pr. sekund. Dette innebærer teoretisk sett gode forutsetninger for utnyttelse av vindenergi. Bygging av vindparker er imidlertid ofte begrenset av lokale hensyn til estetikk, og slike spørsmål har vist seg å skape stort engasjement i kommunene. Økonomiske betraktninger vil også være avgjørende, da vindenergi gir en høyere kraftpris enn snittet i markedet de siste årene. Kartlegging av vindkraftpotensial gjøres med vindmålinger over lengre tid. Data fra værstasjoner vil være et greit utgangspunkt da de ofte har montert en vindmåler, men vindstyrke er ofte bestemt av lokale forhold og kan variere sterkt mellom steder som er geografisk nære. Et nasjonalt vindatlas for norskekysten er å finne på NVE sine internettsider [2]. Vindatlaset er fordelt på fylkesnivå, og videre på underområder. Vindatlaset er imidlertid ikke fordelt helt ned på kommunenivå. Man må altså finne målepunkter i det området som omfatter kommunen man skal kartlegge, og gjøre en vurdering av det kommunale potensialet ut fra dette. Foreløpig omfatter dette vindatlaset kun kystområdene, men det foreligger planer om å gjennomføre tilsvarende analyser også for innlandet. Inntil videre kan det for innlandskommuner være aktuelt å se til Sverige. Der er det igangsatt flere vindkraftprosjekter i sentrale områder, og vindmålinger her kan i enkelte tilfeller gi indikasjoner på forholdene i indre deler av Norge. Det er imidlertid svært viktig å ta høyde for til dels store lokale variasjoner. Mange kystkommuner har allerede behandlet søknader fra kraftselskaper om utbygging av vindparker. Det vil ellers i de fleste tilfeller være aktuelt å engasjere eksterne rådgivere for å utarbeide et realistisk potensiale for vindkraft i kommunen.

Bioenergi
Bioenergi er en betegnelse som omfatter all energi som kan utvinnes fra organisk materiale eller såkalt biomasse. Biomassen er tilgjengelig i mange ulike former og med varierende energiinnhold. De viktigste bioenergiressursene er skogsbrensel, sekundærvirke fra skogsindustrien, halm, energivekster, husdyrgjødsel, brennbart avfall, våtorganisk avfall og deponigass [9]. I de fleste av landets kommuner finnes uutnyttet tilvekst i skog som det både er realistisk og økologisk forsvarlig å ta ut, samt og ikke minst GROT (grener og topper) i kommuner som har betydelig skogsdrift. Trær som vokser utenfor egentlige skogsområder, kan også være en kilde til brensel.

I mange områder av landet er det gjort mer inngående vurderinger av tilgjengelige bioenergiressurser (under både økologiske og konkurrende økonomiske hensyn) enn hva en kan få fra SSB. Om ikke kommunen selv har en skogbrukssjef eller tilsvarende, så vil fykesskogsjefen/ fylkesskogmesteren kunne gi viktig informasjon. I flere fylker pågår nå egne bioenergiprosjekt med deltakelse både fra fylkesmann, fylkeskommune og næringsaktører. Det er da naturlig at kommunene kontakter fylkesmannen om dette [12].

Det er generelt vanskelig å skaffe gode tall for biomassepotensialet i en kommune. Den lokale skogsindustrien/ skogeierforeningen og SSB har tall for årlig skogsavvirkning, mens ”Landskogstakseringen” kan for noen regioner ha estimater for bærekraftig balansekvantum som kan være nyttig bakgrunnsinformasjon. I mange tilfeller vil det være interessant å se på ressursgrunnlaget i en større region, for eksempel ved planer om bygging av store forbrenningsanlegg eller pelletsfabrikker.

I forhold til dagens uttak viser økologiske og tekniske utredninger at ytterligere ca. 30 TWh av biomassetilveksten kan brukes til energiformål på landsbasis. Fra landbruket kan det være tilgjengelige ressurser som husdyrgjødsel for biogassproduksjon, og eventuelt arealer med halm og energivekster. Når det gjelder bioenergi fra jordbruket, kan kommunens egen jordbrukssjef ha en viss oversikt som eventuelt kan suppleres av representanter for næringen. Renovasjonsselskapene har oversikt over avfall til energigjenvinning, samt deponigass. Ved hjelp av verdier for energiinnhold i de ulike biomassetypene kan så ressursgrunnlaget for bioenergi i kommunen beregnes. Vedlegg (3).

Solenergi
I Norge er solenergi først og fremst interessant til oppvarming. Dette kan skje på flere måter, fra å utnytte passiv solinnstråling ved tegning av nye bygg og plassering på tomt, til å installere solfangere som omgjør solenergien til varmt tappevann eller vannbåren varme til romoppvarming. Med riktig dimensjonering kan solenergien dekke opptil 30–40 prosent av det totale varmebehovet (inkludert varmt tappevann) i en bolig [9]. De mest solrike områdene i verden mottar en solinnstråling som tilsvarer 2500 kWh/år per m². Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m2/år i nord til 1100 kWh/m2/år i sør. Variasjonene er dessuten store over året, og en god skyfri junidag gir i Sør-Norge omlag 8,5 kWh/m2, mens en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kWh/m2 [1]. Selv om man kjenner innstrålingen, er det vanskelig å anslå hvor stort utnyttingspotensialet er. Som et grovt estimat for kommunen kan en ta utgangspunkt i energibehovet for varmt tappevann i sommermånedene. Da en regner at årsbehovet for en snittfamilie ligger på ca. 4000 kWh, vil ca halvparten av dette kunne dekkes med solfangere i eksisterende boligmasse. Ved nybygg er det imidlertid større muligheter til å integrere solfangere på en måte som kan dekke opp mot ca. 40 prosent av det totale varmebehovet med en rimelig lønnsomhet ut fra dagens energipriser.

I tillegg kommer muligheter for bygging av større anlegg som for eksempel. kan knyttes til nærvarmeanlegg/ fjernvarmeanlegg. Potensialet for dette er vanskelig å estimere og bør derfor i dagens situasjon ikke tas med i ressursoversikten.

Varmepumper
De aller fleste kommuner har en eller flere tilgjengelige varmekilder for bruk av varmepumper. I denne sammenheng er det først og fremst snakk om sentrale løsninger med varmedistribusjon til flere sluttbrukere. Små anlegg i enkeltboliger regnes som sluttbrukertiltak og skal ikke omtales nærmere her. Ved prosjektering av sentrale varmepumpeløsninger er det en fordel å ha en temperaturstabil og nærliggende varmekilde for å oppnå best mulig virkningsgrad.

Eksempler på slike kilder er: 

• Grunnvarme med borehull 
• Sjø/innsjø/elvevann 
• Spillvarme 
• Kloakk

Norsk geologisk undersøkelse (NGU) arbeider med en oversikt over potensial for grunnvarme, og kan være behjelpelig med informasjon om muligheter i kommunen. Mer informasjon er tilgjengelig på NGU sine internettsider [5]. Skal en benytte seg av innsjø eller elvevann, er det viktig å forsikre seg om at vannkilden ikke blir bunnfrossen på vinterstid, dette kan være en utfordring i enkelte kommuner.

Når det gjelder spillvarme, er det i første rekke lavgradig spillvarme som er aktuelt som varmekilde for varmepumper. Høygradig spillvarme i form av damp eller røykgass kan benyttes direkte til oppvarming. Spillvarme kan i så måte betraktes som en egen energiressurs, og der hvor dette er aktuelt, føres det opp særskilt i oversikten.

Fossil gass og petroleumsprodukter
Noen kommuner i Norge har ilandføring av olje, gass, og/eller mottaksstasjoner for LNG (liquefied natural gas). I de tilfeller bruk av fossil gass substituerer bruk av olje eller kull, vil det ha positive klimaeffekter. Ofte vil bruken begrenses av manglende infrastruktur for gass. Maler for tabeller finnes i vedlegg (2)

Generelt: Henvisninger til nettsidene til de myndighetene/ institusjonene/organisasjonene som vet mer om de enkelte løsningene, finnes i vedlegg 1 Referanser, og på Enovas hjemmesider. 

Energikonvertering: produksjon og distribusjon

Med energiproduksjon menes i denne forbindelse den andelen av ressurspotensialet som tas ut og nyttiggjøres/ omsettes i markedet.

Oversiktene bør inneholde: 

• Kraftproduksjon fra vann, vind og biomasse 
• Bioenergi i form av ved (også selvhogst), flis, pellets mm. 
• Fjernvarmeproduksjon fra ulike energibære (også større varmepumpeanlegg)

All produksjon og distribusjon av energi bør kartlegges på en grundig og oversiktlig måte. Produksjonen kan sorteres etter samme inndeling som ressurskartleggingen, altså små- og storskala vannkraft, vindkraft, bioenergi, solenergi og varmepumper. Biomasse kan brukes til å produsere både varme og elektrisitet, men ved produksjon av elektrisitet vil man normalt produsere varme og elektrisitet samtidig for å bedre utnytte energien i biomassen (kogenerering). Det er også under utvikling prosesser for produksjon av biodrivstoff av biomasse, men det gjenstår enda en del teknologisk utvikling før såkalt andre generasjon biodrivstoff kan produseres økonomisk lønnsomt. Likevel kan mindre mengder biodrivstoff produseres fra for eksempel fiskeavfall, slakteavfall, frityrfett og andre fettyper.

Når det gjelder distribusjon, er det først og fremst snakk om elektrisitet og fjernvarme, og noen steder gass. Det er viktig å få med fremtidige utfordringer knyttet til distribusjonsnettet, som for eksempel eventuelle flaskehalser og planlagte revisjoner. Informasjon om dette finnes i de lokale energiutredningene. Frakt av fyringsolje, drivstoff, ved, flis, pellets og brennbare avfallsfraksjoner kategoriseres også som energidistribusjon. Dette skjer gjerne i bulk på veg og jernbane og regnes da normalt ikke inn som en del av en fast infrastruktur i energisystemet. Likevel skal slik transport tas med i vurderingen av det totale energisystemet i kommunen da det både medfører kostnader, krever energi, belaster veg- og banenettet og ofte utslipp av klimagasser.

For dokumentasjon av produksjon og distribusjon kreves normalt få beregninger, det meste av denne informasjonen er tilgjengelig fra energiprodusentene og nettselskapene. Dette gjelder særlig elektrisitet, fjernvarme og gass.

Det er viktig at kommunen får innsikt og kunnskap om det som er omtalt her, men det er som tilrettelegger og pådriver overfor andre aktører at kommunen mest rasjonelt kan oppnå resultater. Det gjelder i hele verdikjeden – fra å øke utnyttelsen av lokale energikilder til økt fleksibilitet på brukersiden. Mange kommuner har imidlertid eierinteresser i det lokale energiselskapet og kan gjennom dette ha innflytelse på utviklingen av energisystemet. Ikke minst er kommunen en stor byggeier og innkjøper av varer og tjenester og kan gå foran og vise vei for andre aktører.

Maler for ressurstabeller finnes i vedlegg (2) 

Energisystemet

Det anbefales å sette opp en energibalanse for kommunen og presentere noen grafiske fremstillinger av energisystemet. På denne måten får man samlet mye av det tekniske innholdet i planen i noen få figurer, noe som er nyttig å ha i konklusjoner og sammendrag. Et såkalt energiflytdiagram (Sankey-diagram) gir et godt bilde av energiflyten internt i kommunen så vel som over kommunegrensene. Kartleggingen av produksjon, distribusjon og forbruk av energi utgjør i all hovedsak det nødvendige datagrunnlaget for utarbeidelse av et slikt diagram.

Det kan utformes på mange måter, og så detaljert en ønsker det. Det er utviklet spesielle dataverktøy for dette formålet, men det kan også lages ved hjelp av vanlige tegneprogrammer som Visio eller Adobe Illustrator. Det anbefales imidlertid å bruke spesielle verktøy, da dette er tidsbesparende. Det finnes mange ulike programmer tilgjengelig på internett, som eksempelvis SDraw og eSankey.

Dette er et nokså enkelt diagram som kun viser produksjon og forbruk fordelt på vannkraft, bioenergi og fossile brensler til stasjonære og mobile formål. Virkningsgrader og distribusjonstap er ikke inkludert. Energitilførselen er fordelt på importerte og lokale ressurser for å tydeliggjøre i hvor stor grad kommunen er selvforsynt med energi.

For kommuner som er, eller har ambisjoner om å bli selvforsynte med energi, kan det også være lurt å sammenstille data for ressurser, produksjon og forbruk for å tydeliggjøre sitt eget handlingsrom. Dette kan for eksempel gjøres i form av et søylediagram. Diagrammet i figur 3 er også hentet fra Stor-Elvdal kommune. Her er vindkraft inkludert med en ukjent størrelse for å tydeliggjøre kommunens ønske om å kartlegge disse ressursene. 

Figur 3: Eksempel på et energiflytdiagram, hentet fra energi- og klimaplanen for Stor-Elvdal kommune (GWh). Sankey-diagram.

Figur 4: Energiflyten i Stor-Elvdal kommune

Vurdering av lokale miljøforhold

Tiltak som reduserer bruken av kull og olje, vil som oftest ikke bare ha positiv betydning for klimaet, men også redusere andre utslipp som kan skade miljø og helse lokalt. Det er også innlysende at tiltak som reduserer behovet for transport og omlegging til mer miljøvennlige transportmidler, kan ha den samme effekten.

Det finnes likevel også mulige konflikter mellom mål for klimagassreduksjoner, energiomlegging, økt produksjon av fornybar energi og lokale miljøhensyn. Utbygging av vindparker og små vannkraftverk kan ofte medføre konflikter av varierende styrke med hensyn til naturvern. Omlegging fra olje til biomasse i energisentraler kan føre til mer veitransport og samtidig økt utslipp av nitrøse gasser. Storskalaproduksjon av biomasse kan også føre til tap av biodiversitet. Det er viktig at det gjøres en vurdering av slike mulige lokale konflikter, med henvisning til eventuelle tidligere vurderinger som er gjort av kommunen eller regionale myndigheter. Dette vil kunne legge føringer på den videre prosessen når det gjelder valg og prioritering av tiltak og prosjekter. For alle prosjekter det er søkt konsesjon for, kan NVE gi informasjon og eksempler på dette. 

Fremtidig utvikling, fremskrivninger og scenarieutvikling

Utvikling av kommunen
Kommunens egen langtidsplan skal selvsagt benyttes som grunnlag når en skal beskrive den forventede aktiviten i den kommende 10–20-årsperioden. Forventet boligbygging og utbyggingsplaner innen industri og næringsliv er avgjørende for hvordan både innbyggertallet og energiforbruket vil utvikle seg. Denne kartleggingen gir viktige signaler om hva slags utfordringer kommunen står ovenfor. Noen kommuner forventer stor vekst, noe som tilsier økende energietterspørsel. Andre kommuner opplever at bedrifter flytter sin virksomhet og sine arbeidsplasser ut av kommunen. I slike tilfeller vil det kanskje være et utgangspunkt å snu på problemstillingen og bruke energiproduksjon og lokale ressurser for å skape arbeidsplasser. Uansett er det viktig at både politikerne og administrasjonen blir enige om hvilke prognoser som skal benyttes i det videre arbeidet med planen. Dette vil da legge grunnlaget for etterspørselsutviklingen. Kommunen bør helst lage flere prognoser/ utviklingsbaner, for eksempel en referansebane, en optimistisk bane og en mer moderat bane. Dette vil kunne oppfattes som vel komplisert. I utgangspunktet kan en kommune med rimelig stabile fremtidsutsikter klare seg med en referansebane, slik at man kan gjøre virkningsberegninger av tiltak mot denne. Man bør likevel kommentere særlige ytre forhold som kan tenkes å medføre større avvik fra referansebanen – og vurdere om og hvordan tiltakene i så fall må justeres. Dette kan spesielt være (1) høyere eller lavere enn forventet befolkningsvekst, (2) større eller mindre enn forventet vekst i næringslivet – spesielt store etableringer/nedleggelser, om de oppfattes som tenkbare, og (3) store endringer i energiprisene.

SSBs befolkningsprognoser for middels nasjonal vekst (MMMM) danner et godt grunnlag for fremskrivningene. Videre har i mange tilfeller de lokale energiutredningene estimater for forventet forbruksutvikling pr. innbygger. Historiske data for energibruk på nasjonal basis viser at energibruken pr. innbygger innen husholdningssektoren har stagnert og holdt seg relativt stabil siden midten av 90-tallet. Med mindre man er kjent med lokale avvik, kan dette benyttes også på kommunalt nivå. Energiforbruket i landbrukssektoren er blant annet avhengig av endring i driftsmønster. Omlegging til mer økologisk drift vil blant annet føre til mer mekanisk bearbeiding av jorda og økt drivstofforbuk. Utviklingen i transportsektoren vil normalt følge befolkningsvekst og forbruk pr. innbygger. Energibruk til persontransport har en viss sammenheng med begge deler, mens energibruken til godstransport derimot vil være styrt mer av utviklingen i næringslivet, og i mange kommuner av utviklingen for noen ganske få transporttunge bedrifter. Når det gjelder industri og tjenesteytende sektor, bør i tillegg større nedleggelser/utbyggingsplaner tas med i betraktning, da dette kan føre til endringer i energiforbruket som ikke nødvendigvis følger befolkningsutviklingen.

Det er også anbefalt å utarbeide fremskrivninger for prisutviklingen på de ulike energibærerne. De tidligere omtalte indikatorene vil si noe om størrelsen på det fremtidige forbruket, mens prisutviklingen i stor grad vil være bestemmende for hvor mye de enkelte energibærerne vil dekke, altså energimiksen. Oljeprisen forholder seg til et globalt marked, elekstrisitetsprisen forholder seg til et nordisk/europeisk marked, mens når det gjelder biobrensel, er de nasjonale, regionale og lokale forskjellene mye større. Myndighetene vil også med sine avgifter regulere prisnivået på de ulike energibærerne. Det er derfor svært vanskelig å lage prognoser for prisutviklingen, og det er lite hensiktsmessig at kommunene selv skal gjør dette. Ved å henvende seg til Enova eller NVE kan man få gode råd, men en kan for kommunens egne framskrivninger like gjerne benytte dagens prisbilde også for de kommende år.

Ved å se dette i sammenheng med andre indikatorer, som historisk forbruksutvikling, prognoser for befolkningsutvikling og forventet forbruksutvikling pr. innbygger, kan man utarbeide fremskrivninger for energiforbruket i kommunen i den kommende 10–20-årsperioden. Sammen utgjør disse fremskrivningene en viktig del av de nødvendige inngangsdata hvis en ønsker å bruke dataverktøy til scenarioutvikling.

Scenarioutvikling
Som nevnt tidligere, anbefales det å utarbeide minst tre ulike scenarier for hvordan energietterspørselen i kommunen vil kunne endres og hvilke konsekvenser dette har for utslipp av klimagasser.

Grunnlaget for disse kan for eksempel være: 

• Referansescenariet: Her legger en til grunn den utviklingen kommunen har hatt de siste årene, men tar hensyn til konsekvenser av allerede fattede vedtak (business as usual-BAU) 
• Optimistisk scenario: Her legges til grunn det man kan ha håp om vil kunne skje med hensyn til en positiv utvikling i kommunen samt når det gjelder teknologi og krav til miljø og klima 
• Moderat scenario: Her legger man til grunn en mer realistisk utvikling både med hensyn til kommunen, teknologisk endring og krav til miljø og klima

Når man skal ta hensyn til alle de nevnte mulige endringer, blir problemet ofte komplekst. Bruk av modellverktøy i arbeidet med fremskrivninger av energimiksen kan derfor forenkle denne viktige delen av en kommunal energi- og klimaplan. Ved å nyttiggjøre seg av slike verktøy vil en på en hensiktsmessig måte sammenstille og systematisere alle innsamlede data. Resultatene fra modelleringer eller simuleringer vil tydeliggjøre det handlingsrom og utviklingspotensial en har i kommunen. Det finnes en del tilgjengelig programvare til dette formålet, og hvilket som er riktig å bruke, avhenger av størrelsen på kommunen og hva slags utfordringer man står ovenfor. Mer informasjon om tilgjengelige modellverktøy finnes i vedlegg (9).

Resultater, oppsummering og diskusjon
Resultatene av arbeidet med scenariene vil gi kommunen gode indikasjoner på hvordan energisystemet og etterspørselen etter ulike energibærere vil kunne utvikle seg, gitt en rekke forutsetninger. Ikke minst vil det gi gode indikasjoner på hva som kreves for å redusere utslipp av klimagasser. Resultatene vil skissere kommunens handlingsrom for videre forvaltning av energisystemet og relaterte utslipp av klimagasser. Resultatene bør drøftes og ses i sammenheng med den kartleggingen som er gjort av energiforbruk, -produksjon og -ressurser, og prognoser for fremtidig utvikling i kommunen. Resultatene vil kunne gi et godt grunnlag for senere vurdering av aktuelle tiltak og prosjekter som kommunen prioriterer gjennomført. Det vil på en utmerket måte kvalitetsikre de valg og prioriteringer man må gjøre for å nå målene som settes for energiomlegging og utslipp av klimagasser. Dette beskrives nærmere i del 2.

• skriv ut
• tips en venn

Vedlegg